Hvor har jeg pengene mine?

Hvor sparer jeg akkurat nå?

Jeg har alltid hatt ganske god oversikt over hva jeg har på konto når, og heldigvis sluppet unna kreditorer og den slags. Jeg tror det å aldri ha vært innblandet i dette også øker sannsynligheten i seg selv for å ikke havne der senere. Rett og slett fordi jeg er superredd for kreditorer. For meg er dette mannen med ljåen (eller kvinnen, for å opprettholde likestillingstanken her også). Det er en skygge jeg absolutt ikke ønsker å møte. Det er jo mange som har hatt et mindre sammenstøtt med disse beryktede kreditorene, og hvis man kommer seg på rett sjøl igjen går det nok som oftest fint. Men for meg føles det som at verden ville rast sammen hvis dette skulle skjedd. Derfor har jeg alltid full kontroll på kontoen, slik at det er nok til regninger og uforutsette utgifter der.

I min vanlige bank har jeg 3 kontoer. En lønnskonto. Den fungerer også som min regnings- og brukskonto. -I know, her kan det fort gå i ball. Men det har funket for meg enn så lenge. En bufferkonto for de store uforutsette tingene som kan dukke opp et par ganger i skuddåret. En sparekonto. Jeg har innsett at sparekonto kanskje ikke er midt mest lønnsomme alternativ her, og vil snart få rumpa i gir og tørre å gå inn i fondverden. Dette syns jeg er litt skummelt, så jeg utsetter det så lenge jeg kan og trykker den økonomiske logikken med fond så langt inn i en boks bak i hodet som jeg kan. Jeg lover at det vil komme mer om dette på bloggen når jeg får dyttet meg selv i gang her.

MEN, jeg er ikke heelt ute likevel. Jeg har nemlig både BSU og BSU2 i tillegg til det jeg har på sparekontoen. Dette er jo kjempegode kontoer uten risiko og med god rente (og BSU har jo i tillegg DEN skattefordelen), noe jeg vil snakke om i et eget innlegg senere.  

Til slutt har jeg en liten "nødproviant" i form av den gamle gode sparegrisen. Her har jeg ett par tusenlapper hvis det for eksempel er lite penger til mat igjen på slutten av måneden. Denne tømmes sjelden og fylles derfor også sjelden på, mest når jeg får en lapp eller to av andre som skylder meg for å ha betalt en middag eller lignende for dem. Jeg føler meg litt som barn igjen, men den er god å ha når smårollingene mine som jeg er lærer for står i gaten bortenfor og selger egendyrkede grønnsaker med store gründer-fantasier. Da banker lærerhjertet og jeg stormer inn for litt kontanter fra sparegrisen:)

Xx Kia