Husdrømmen!

Hvorfor jeg venter med å kjøpe hus

Alle sider jeg leser og folk jeg snakker med er som oftest enige i en ting: Kom deg inn på boligmarkedet! Så hvorfor leier jeg?

For det første er det jo flere ting som må være på plass for å kjøpe leilighet. Den helt grunnleggende her er jo penger. mangler du penger til å kjøpe hus hjelper det ikke hvor klar du føler deg eller hvor lyst du har til å komme deg inn i huseiernes verden. det er her banken blir din beste venn. Du kan få låne penger som du trenger for å oppnå drømmen.

Imidlertid krever banken litt av deg tilbake:

1. Du må kunne betale det tilbake... ikke overraskende.
De har et slikt fint hemmelig regnestykke der de putter inn alle utgifter og inntekter du bør ha på din alder. Altså ikke de du faktisk har, i de fleste tilfeller, men de SIFO referansebudsjett og lignende sier at du skal ha. Også må du kunne tåle en renteøkning inni der også - igjen, ikke overraskende. Ingen er tjent med at du går tom for penger og må selge huset igjen ved første svingning

2. De liker at du kan vise til stabil inntekt, at du har klart å betale tidligere regninger. At du generelt har økonomisk kontroll med andre ord.

3. Du må ha egenandel
(eller kan stille med sikkerhet, men hos meg er det egenandel som er aktuelt). Det vil si egne penger klare til å legge inn i huskjøpet. Her er reglene satt slik at du må ha minimum 15% av husets verdi.

4. Du skal ikke ha mer en 5 ganger inntekten din i gjeld
...og her er det snakk om innstramminger til 4 ganger inntekt. Så dette er en annen grunn til at jeg egentlig burde sette igang å finne meg drømmehuset og flytte inn fortere enn svint.
5 ganger inntekten vil si at jeg allerede nå bare kan låne 4 ganger inntekten min, ettersom jeg allerede har omtrent ett års inntekt verdt av gjeld i lånekassen etter lærerutdanningen.. som singel blir det ikke så veldig mye hus av det.

Heldigvis har jeg vært en god sparer opp gjennom studieårene ettersom jeg har hatt deltidsjobb, og arbeidet fullt om sommeren, hele tiden. Mye av studielånet er derfor spart opp og kan brukes som egenandel. Ettersom jeg som nevnt ikke får lånt mer enn ca. 4 ganger årsinntekt, er det også supert at egenandelen jeg har klart å spart opp er ganske høy og utgjør mer enn 15% av verdien i et hus i den prisklassen jeg trenger og har lyst på.

Det vil si at eg har pengene og er økonomisk i stand til å kjøpe et hus (inni her inkluderer jeg leilighet da det er like aktuelt). Faktisk har jeg allerede eid en bitteliten 24 kvadratmeter stor leilighet de siste årene jeg studerte, men måtte selge da jeg skulle flytte til Stavanger.

Så hva er problemet?

Så hvorfor kjøper jeg meg ikke noe nytt nå når jeg har flyttet på meg? Jo, jeg har pengene, jeg får nok et greit nok lån og jeg har fryktelig lyst på å komme meg inn i boligmarkedet igjen fordi det gir trygghet, stabilitet og har hvertfall de siste tiårene vært en kjempegod investering. 

MEN, jeg vet ikke hvor jeg skal kjøpe. For er det noe som IKKE lønner seg, så er det å selge og flytte ofte. Det er en dyr prosess (ikke la meg starte på salget av min bittelille leilighet engang!). Jeg aner ikke om jeg vil bli i Stavanger, eller om jeg etterhvert vil snu nesen hjemover nærmere familien. Akkurat nå stortrives jeg i Stavanger med fantastiske kollegaer, men jeg er nok i en nyforelsket-fase enda og jeg er realsitisk nok til  forstå at ting kan skje i løpet av årene. I tillegg kan de gode kollegaene slutte, og når sant skal sies er nettverket her nede ellers ganske tynt. Her må jeg legge til at jeg er ganske stolt av meg selv som tok steget og flyttet ned enda jeg kun kjente en eneste person i området og hun er nesten en time fra meg hun også.

Problemet fortsetter hvis jeg endelig lander på at jeg blir en stund i Stavanger... for hvor i Stavanger. Jeg kjenner ikke områdene og hva som er et godt kjøp på et godt sted for meg i byen. Siden jeg naturlig ikke er noen stor risk-taker, kjenner jeg kaldsvetten komme bare jeg tenker på å ende opp med en bolig som synker i verdi i et område hvor det kan anses som litt shady å være ute alene som kvinne på vei hjem etter at det er blitt mørkt. Jeg ser meg selv som relativ tøff, men etter et par ikke superkomfortable øyeblikk i livet med fremmede folk på gata, vil jeg gjerne føle meg helt trygg i mitt eget hjem og ikke måtte ha i bakhodet hva som kan skje hvis noen går bak meg på fortauet på vei hjem hver kveld.

Derfor sitter jeg her og leier da... 

Penger ut av vinduet føles det ofte ut som. Samtidig prøver jeg å holde humøret oppe, for mens jeg venter får jeg hvertfall bodd i en finere leilighet enn jeg hadde hatt råd til, som er nærmere jobben enn jeg hadde hatt råd til. Viktigst her er i tillegg at jeg får spart opp mer egenandel så jeg kan kjøpe noe som ligner enda mer på et drømmehus håper jeg. Men jeg krysser fingrene for at jeg snart finner ut av det.

Xx Kia